Jan's Blogg

Om kristendom, hverdagsteologi og livets mysterier

Publisert: 25.08.2015,    Endret dato: 01.07.2018

Kjærlighet

Kjærlighet er ett spennende begrep som vi alle har ett forhold til. Det er også et begrep som det er stor kamp om, som mange ønsker et eierskap til og som ønsker å fylle det med sitt eget innhold. En forståelse av begrepet innenfor kristne rammer er derfor en del annerledes en kommersiell forståelse av begrepet.

I 1. Joh 4:16 står det att "Gud er kjærlighet". Det står ikke at Gud = Kjærlighet, som en formel, for da ville du også kunne si at Kjærlighet = Gud, det er ikke sant for det ville begrense Gud til kun en egenskap. Gud er mye mer enn kjærlighet, men kjærlighet er en av Hans egenskaper.

Kjærlighet defineres veldig fint i Paulus 1. brev til Korinterne i kapittel 13. Der står det at kjærlighet er:

Det som er veldig spennende å se her er at alle disse egenskapene har en fellesnevner, nemlig å ta ansvar. Hver egenskap som er listet opp her handler hver for seg om en måte å ta ansvar, enten overfor seg selv eller andre.

Derfor mener jeg at kjærlighet kan uttrykkes på denne måten:

Kjærlighet = Å ta ansvar

Det betyr også at “Å ta ansvar” er synonymt med Kjærlighet.

“Den lille bibelen” i Matteus 22:37-39 sier: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv", og kan dermed uttrykkes på denne måten:

"Du skal ta ansvar for Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du skal ta ansvar for din neste som deg selv".

Og "Gud er kjærlighet" kan også uttrykkes med “Gud er ansvarlig”.

Gud blir også beskrevet med flere navn som hver for seg viser hvordan Gud tar ansvar for sitt folk:

Navn

Egenskap

Ansvar

Jehovah-jireh

Gud vil sørge (for oss)

Vår forsørger

Jehovah-rapha

Gud som helbreder

Vår lege

Jehovah-nissi

Gud, vårt banner

Vår identitet

Jehovah-shalom

Gud, vår fred

Vår beskytter

Jehovah-ra-ah

Gud, min hyrde

Vår leder

Jehovah-tsidkenu

Gud, vår rettferdighet

Løfter oss opp/gir håp

Jehovah-shamma

Gud er nærværende

Etterlater oss ikke


Vi sier av og til at vi har fått ansvar for et eller annet, og det kan være riktig, men det er viktig å forstå at ansvar er ikke noe man får, men noe man tar. Om jeg har fått ansvar av min mor for å vanne blomstene hennes, så vil de uansett hvor lenger jeg sitter å speiler meg i glansen av min mors store tillit ikke vannes av selv. Jeg må altså likevel alltid ta ansvar for å iverksette vanningen selv.

For en stund siden gikk jeg forbi en bladhylle og en overskrift der sa: “De fant kjærligheten”. Men kjærlighet er ikke noe man finner, det er noe man gjør. Kjærlighet er et verb.

En veldig vanlig misforståelse er at forelskelse er det samme som kjærlighet. Det er det ikke. Å ta ansvar handler ikke om følelser. Men når det er sakt så er følelser eller en forelskelse en fantastisk motivasjonsfaktor for å ta ansvar. Det store spørsmålet er jo da; hva når forelskelsen er over eller tar slutt, finnes det da noe som kan motivere til å fortsette med å ta det ansvaret?

Jeg ønsker med dette å materialisere begrepet kjærlighet, og kle av følelser og romantisering for å vise at dette er noe vi møter i hverdagen, at det handler om enkle valg ved det meste vi foretar oss. Men også i forhold til å bygge Guds Rike. Vår Gud er en som tar ansvar for sitt folk, og som kristne er vi et folk som tar ansvar. Det er kjærlighet i praksis.

Kjærlighet er å bry seg, å ta ansvar for at vi selv og de vi har rundt oss har det bra. Det er også viktig å se at for at vi skal bli i stand til å ta ansvar for andre, må vi først ta ansvar for oss selv så vi kan være kvalifisert til den oppgaven vi står ovenfor.

Å ta ansvar handler om hva vi faktisk gjør, mer enn om hva vi ønsker å gjøre.

Kjærlighet handler altså ikke om en tilstand vi befinner oss i, men utelukkende om å gjøre gode gjerninger.

Paulus brev til Korinterne som det refereres til ovenfor starter med at uansett hva man gjør men ikke har kjærlighet da gagner det ikke. Så om jeg holder hele loven, men ikke gjør det for noe annet en min egen del, da er jeg den største taper av alle.

Når man får ryddet bort alle tankebygninger og begrepsforvirringer om kjærlighet, som noe defust eller abstrakt, eller noe som ikke bygger på følelser som er vanskelig å beskrive, står man igjen med et praktisk hverdagsliv der man er til glede og oppbyggelse for både seg selv og alle man omgås.

Livets formel: Kjærlighet = Å ta ansvar