Jan's Blogg

Publisert: 08.09.2019,    Endret dato: 12.09.2019

Kirken og jødene

Kirkens forhold til jødene har en ganske dramatisk historie.

Jeg husker første gangen jeg selv var i Israel. I en gate i Jerusalem møtte jeg noen jøder og fortalte dem at jeg var kristen. Men da fikk jeg en veldig uventet opplevelse. De løp vekk fra meg som om de var redde for meg, som om jeg ville dem noe vondt. Nå i senere tid, når jeg har fått litt mer kjenskap til den katolske kirken, men også Martin Luthers holdning til jødene, så ser jeg hendelsen i helt ett annet lys.

Kirkens holdning til jødene har vært en ganske sjokkerende oppdagelse. For ut i fra det jeg finner i teologien så kan jeg ikke se at det innfor Vår Herre er noen forskjell mellom meg og en jøde. Så om kirken forkaster jødene bør den også forkaste meg. Slik jeg ser det så er det ikke Vår Herre som har forkastet jødene men kirken.

Skriften forteller ganske inngående at vi som gjenfødte kristne er podet inn på det gode treet sammen med jødene, og vi har samme Far. Men vi har hatt en tendens til å se på våre friske skudd som frodige og flott grener, mens jødene bare står der som noen tørre nesten livløse kvister som Vår Herre bare venter på å få kuttet av. Men, uansett om man er jøde eller hedning, så stilles det akkurat de samme krav til kvalifiksajoner for å bli Guds barn, nemlig at vi akseptere Jesus Kristus som herre i våre liv. Det er ikke om vi er jøde eller hedning som avskjærer oss fra å bli podet inn, men om vi tror evangeliet.

Jesus selv var og er en fullkommen jøde. På korset ble det satt opp et skilt der det var skrevet "Jødenes Konge". Jeg tror ikke at det var tilfeldig. Jesus var selv veldig klar på at han kun var kommet for de fortapte fårene av Israels hus (Matteus 15:24). Så når vi er I Kristus så er vi i Ham faktisk har blitt en del av Israels hus. Romerbrevet 11:24 sier at vi mot naturen er podet inn på et godt tre, så vi som kommer fra hedningene er som fosterbarn som har blitt adoptert inn i en fremmed familie. Vi burde derfor være ydmyke og takknemlige for den nåden som er vist oss.

Vi lever nå i den nye pakten som Gud lovet skulle komme gjennom profeten Jeremia i kap. 31 og vers 31. "Se dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus". Gud har aldri gjort noen pakt med hedningene. Så når vi er i Kristus så har vi blitt en del av Isrels hus, podet inn i en ny famlie og blitt Guds barn, der har vi fått barnekår sammen med de ekte barna som er jødene.

Vordan kan vi da tillate oss selv å oppføre oss som gjøkunger? Jeg syntes at det er en skam å se hvordan jødene har blitt herset med. De har blitt forfulgt, trakasert, og utsatt for grove progromer uten at menigheten har grepet inn. Vi trenger å omvende oss og be om tilgivelse, og vise trøst og anerkjennelse.

I Romerbrevets kap. 11, vers 11 og 15, er Paulus ganske tydelig på at han tror at jødene skal komme med i fullt tall. Så kirker og menigheter. Jeg håper virkelig at når det skjer, at vi ikke skal stå der som broren til den fortapte sønnen (Lukas 15) og bli sjalu på at de endelig er tilbake, men at vi skal bli med i festen og glede oss sammen med dem av hele våre hjerter.

Om vi skal lykkes med det så er det helt nødvendig at vi åpent anerkjenner våre røtter og vår jødiske identitet. Det er en identitet som vi kan løfte opp og være stolte av.

AMEN...!!!